Francisco Francos bakgrunn

Francisco Franco ble født 4 desember i 1892 i byen Ferrol i den spanske regionen kjent som Galicia og ble døpt tretten dager senere i en militær kirke ved navn San Francisco. Francos familie var nemlig svært tungt involvert med Spanias militære, og hans forfedre hadde jobbet i den spanske marinen i over to århundrer og seks generasjoner på rad. Mens faren kom fra den sørlige spanske regionen Andalusia, var moren til Franco en strengt katolsk. Planen til Franco hadde alltid vært å verve seg i marinen, slik som sin far. Som resultat av den spansk-amerikanske krigen hadde imidlertid Spania mistet mye av marinen sin og det ble derfor ikke tatt inn nye søkere til marinen mellom 1906 og 1913. På grunn av dette, valgte Franco å heller verve seg i den spanske armeen. To år senere ble han sendt til Marokko, der den såkalte rifkrigen pågikk mellom innfødte marokkanere og spanske kolonister. Denne krigen varte i nesten 20 år og førte til store tap blandt den spanske armeen – krigen gav imidlertid også muligheten for unge soldater til å vise hva de var gode for, og denne muligheten grep Franco tak i med begge hender. Etterhvert som krigen gikk sin gang, fikk Franco på seg et rykte som en god offiser. I 1913 tok imidlertid Franco den risikable beslutningen om å bli overført til de nylig etablerte “regulares”-troppene. Dette var koloniale marokkanske tropper ledet av spanske offiserer. De var imidlertid og kjent for å være såkalte “sjokktropper”: det vil si de troppene som først ble sendt inn i krig og der man forventet svært høye dødstall ved hvert angrep.

I 1916, når Franco var bare 23 år gammel og allerede kaptein, ble han skutt av et fiendtlig maskingevær. Franco ble skutt i magen og det var særlig leveren som ble gjenstand for skade. Det spekuleres dessuten i om han ikke også mistet den ene testikkelen som resultat av skadene. Legene som opererte på ham konkluderte med at livet hans ble spart fordi han pustet inn akkurat i det kulen traff. Franco var med andre ord ikke langt ifra å miste livet denne dagen, og han ble i etterkant av dette sett på som en lykkebringer av sine medsoldater. Etter dette ble Franco forfremmet til ranken av Major, og han var dermed den yngeste majoren i den spanske armeen. Senere ble Franco andrekommenderende i den spanske fremmedlegionen, og dermed sendt tilbake til Marokko. Her led den spanske hæren et knusende nederlag i 1921, og Franco ledet deretter fremmedlegionen til seier i løpet av en tre-dagers marsj for å befri den spanske enklaven Melilla. Etter denne bragden ble Franco gjort til kommandør av legionen. I 1923 giftet Franco seg med María del Carmen Polo y Martínez-Valdès og de to fikk et barn sammen tre år senere. To år senere ledet Franco invasjonen mot Rif-republikken, og ble deretter forfremmet til general. Dette gjorde ham til den yngste generalen i den spanske hæren og muligens også til den yngste generalen i Europa. I 1928 ble Franco utnevnt til direktør av det nylig etablerte militærakademiet Zaragoza, som skulle være akademiet for alle nye kadetter. Når Franco i 1931 måtte gå av som direktør for militærakademiet i 1931, tok hele 95% av hans tidligere kadetter ved akademiet hans side i borgerkrigen.

 

Når det spanske monarkiet falt i 1931, forholdt Franco seg tilsynelatende nøytral og unnlot å innta en særlig sterk stilling i forhold til affæren. Det var ikke før militærakademiet ble nedlagt av den spanske krigsministeren, Manuel Azana, at Franco hadde sitt første sammenstøt med den spanske republikken. Ifølge Azana, var Francos avskjedstale til kadettene fornærmende mot ham, ettersom Franco i talen snakket om at republikken måtte vektlegge verdier som disiplin og respekt. Resultatet av disse uenighetene var at Franco i hele seks måneder var uten jobb og under konstant overvåking av de spanske myndighetene. Franco stilte seg i mot Jose Sanjuros kuppforsøk og skrev til og med et brev til ham der han uttrykket sitt sinne over at dette i det hele tatt ble forsøkt. Senere ble Franco gitt kommando over øygruppen Balearene, hvilket han ikke hadde ønsket. Dette gjorde ham svært sint og kan forklare mye av hatet han senere skulle komme til å uttrykke mot gruppene som han følte hadde sviktet ham. Det hører også med til historien at Franco abonnerte på journalen “Accion Espanola”, som ble publisert av en organisasjon som støttet opp under det spanske monarkiet. Han var og tilhenger av en konspirasjonsteori der jøder, frimurere og bolsjeviker ble ansett som å jobbe sammen for å ødelegge det kristne Europa, med Spania som deres viktigste mål. Det var dette tankegodset, i kombinasjon med hans opplevelser, som gjorde at han utviklet seg til å bli den grusomme diktatoren vi siden har kommet til å kjenne ham som.

Leave a Comment