Spania etter Franco

Som de fleste sikkert vet, har Spania i løpet av årene etter Francos regjering utviklet seg til å bli et liberalt demokrati på lik linje med andre vesteuropeiske land. I lys av dette, mener de aller fleste spanjoler naturligvis at Franco ikke var noen god leder, og tiden under Franco blir i all hovedsak sett i et negativ lys i dagens Spania. Ifølge de fleste definisjoner, anses Francos regime som å ha vært fascistisk. Det finnes imidlertid dem som ser opp til Franco, gjerne fordi han ble ansett som en sterk anti-kommunistisk leder. Blant disse, finner man den chilenske diktatoren Augusto Pinochet, som var åpen om å ha sett opp til Franco. Så tidlig som i 2003, har spanske støttere av Franco samlet seg for å hedre Pinochet. Den storstilte og meget effektive propagandakampanjen til støttte for Franco i spanske medier gjennom 40 år gjør det svært vanskelig å skulle objektivt evaluere hans tid som leder av Spania. I over 40 år ble barn i spanske skoler fortalt at deres statsleder var sendt av Gud for å redde landet fra kaos og fattigdom, og det er klart at en slik målrettet kampanje har ført til at mange faktisk har hatt et godt inntrykk av Franco og at han har hatt relativt høy oppslutning blant den spanske befolkningen. Også utenfor Spania, finner man grupperinger som stiller seg positivt overfor Franco. Senest i 2006, tok den polske nasjonalistiske politikeren Maciej Giertych til orde for at den spanske diktatoren hadde vært en god leder, og hevdet at Franco hadde “stilt opp som garantist for opprettholdelsen av tradisjonelle verdier i Europa”.

Mange spanjoler – særlig blant dem som har lidd under Francos regjering – har tatt til orde for å fjerne all offentlig anerkjennelse for at Francos styre i det hele tatt var et legitimt regime. I tiden etter Franco har de aller fleste offentlige bygninger og gater som har båret Francos navn undergått navnebytter der de har gått tilbake til gatenes opprinnelige navn. På grunn av alle menneskerettighetsforbrytelsene som ble begått under Franco, vedtok den spanske regjeringen i 2007 å ulovliggjøre alle offentlige henvisninger til hans regime. Samtidig begynte en omfattende prosess der alle statuer og minnesmerker til ære for Franco, ble fjernet. Den aller siste statuen av Franco skal ha blitt fjernet fra den spanske byen Santander i 2008. Det er også slik at kirker og andre organisasjoner som velger å beholde plaketter og lignende med referanser til Franco eller som ønsker å minne ofrene av hans republikanske motstandere, risikerer å miste alt av statlige støttemidler. Den spanske nasjonalsangen, Marcha Real, har også helt siden 1978 ikke inneholdt de delene av teksten som ble innført av Franco. Senere forsøk på å innføre nye tekster til nasjonalsangen har også vist seg å være problematiske, hvilket sier noe om Francos vedvarende innflytelse i landet. I 2006, vedtok den stående kommisjon for Europarådets parlamentariske forsamling å vedta en beslutning der den sterkt fordømmer de mangfoldige bruddene på menneskerettigheter som forekom under Francos styresett mellom 1939 og 1975. Det var Leo Brincat som sammen med historikeren Luis Maria de Puig tok initiativet for å offisielt fordømme undertrykkingen som hadde funnet sted under Francos styre.  Resolusjonen tok også til orde for at all historikere skulle få tilgang til de forskjellige arkivene fra tiden under Franco. Dette inkluderte også det private arkivet Fundacion Francisco Franco, som frem til 2006 ikke hadde vært tilgjengelig for offentligheten. Revolusjonen tok også til orde for at de spanske myndighetene skulle sette opp en utstilling under Valle de los Caidos-monumentet som skulle vise de elendige forholdene til arbeiderne som bygget monumentet.

 

I Spania ble det i 2004 satt opp en kommisjon som har som mål å gjenopprette verdigheten og minnet av Francos ofre. Denne kommisjonen blir ledet av landets sosialistiske visestatsminister, Maria Teresa Fernandez de la Vega. Den såkalte assosiasjon for gjenvinnelsen av historiske minner (ARHM) har gått i gang med systematisk leting etter massegravene til dem som ble henrettet under Franco. En lov fra 2006 tar sikte på å anerkjenne og hjelpe dem som ble gjenstand for etterfølgelse eller vold i løpet av borgerkrigen eller på noe tidspunkt i løpet av Francos diktatur. I senere tid har støttere av Franco market seg ved å gå kraftig imot Katalonias krav om uavhengighet fra Spania. Et annet problem har å gjøre med hva en skal gjøre med den enorme rikdommen Francos familie etterlot seg, hvis verdi antas å ligge på et sted mellom 350 og 600 millioner euro. Dette er forøvrig langt med enn han kunne ha tjent ved å simpelthen investere sin offisielle inntekt. Når Franco ble syk, ble det bestemt at hans kone, Carmen Polo, skulle motta en stor offentlig pensjon på 12.5 millioner pesos, som senere demokratiske regjeringer også fortsatte å betale frem til hennes død.

Leave a Comment