Spansk diplomati under andre verdenskrig

Helt siden begynnelsen av den andre verdenskrig, var det ingen stor hemmelighet at Spania foretrakk aksemaktene, som var ledet av Tyskland og Italia. I tillegg til å dele mye av det samme ideologiske tankegodset, skyldte Spania Tyskland over 200 millioner dollar for forsyningen av materielle under den spanske borgerkrigen. Så tett knyttet til Tyskland var Spania, at den spanske ambassaden i Berlin etter at Frankrike hadde falt i 1940, presenterte et memorandum der han erklærte at Franco var klar til å ta del i krigen på Tyskland sin side så lenge visse krav ble møtt. Etter at Franco i det stille hadde bestemt seg for å hive landet inn i krigen, satt han i gang en massiv anti-britisk og anti-fransk kampanje i de spanske mediene med den hensikt å forberede det spanske folk på krig. I disse kampanjene ble det blant annet stilt krav om at franske Marokko, Kamerun og Gibraltar skulle bli returnert fra Frankrike og Storbritannia til Spania. Overraskende nok, var ikke Hitlers reaksjon kun positiv etter at Franco hadde erklært at han ville begi seg inn i krigen på Tysklands side – Hitler var nemlig irritert over at Franco hadde lagt krav på Kamerun, som faktisk hadde tilhørt Tyskland før den første verdenskrig, og som Hitler hadde planer om å ta tilbake. I begynnelsen var ikke Hitler så særlig begeistret over Spanias tilbud om å bli med i krigen, ettersom han var sikker på at Tyskland ville klare å vinne krigen helt uten hjelp. Etter at Hitler hadde bestemt seg for å tillate Spania å bli med i krigen, oppstod imidlertid en hel del andre problemer. Et av disse problemene, var at Franco var helt imot Hitlers krav om at den tyske hæren skulle få lov til å benytte flybaser og marinebaser i spanske Marokko og på Kanariøyene. I etterkant av seieren over Frankrike, hadde nemlig Hitler gjenopplivet den såkalte “Plan Z”, som gikk ut på å utvide Tysklands havflåte slik at landet ville være i stand til å krige mot Storbritannia og USA. Nettopp derfor ble det ansett som viktig at landet hadde tilgang på baser i Marokko og på Kanariøyene.

 

I September av samme år, etter at det britiske luftforsvaret hadde beseiret tyske Luftwaffe, kom Hitler med et løfte til Franco om at han skulle hjelpe ham i bytte mot at Spania ble med i krigen. Blant annet, lovet Hitler at Tyskland skulle anerkjenne Spanias krav på fransk territorium i Marokko, dersom Spania sa seg villig til å dele marokkanske naturressurser med tyskerne. Franco virket positivt innstilt overfor denne ideen, men vegret seg for å inngå noen fast avtale. Hitler og Franco møtte hverandre kun en gang – i den franske byen Hendaye i oktober 1940. Dette møtet var i forbindelse med at de ønsker å diskutere alliansen de var i ferd med å bygge. Møtet gikk imidlertid ikke helt som planlagt, ettersom ingen var partene følte at det var nok fordeler ved å inngå en allianse med hverandre. Mange vil nok påstå at Franco forlangte for mye fra Hitler – i bytte mot å bli med i krigen på Tysklands side, krevde han blant annet en sterk militær tilstedeværelse på Kanariøyene, samt store mengder korn, bensin, pansrede biler, krigsfly og andre våpen. Som respons på disse kravene – som han anså som å være umulig for Tyskland å imøtekomme – truet Hitler med at Vichy Frankrike kunne komme til å annektere deler av spansk territorium. De to partene klarte ikke å komme til noen enighet, og et par dager senere skal Hitler angivelig ha sagt til den italienske diktatoren, Mussolini, at han heller ville trukket tre-fire tenner enn å snakke med Franco igjen. I ettertid har det foregått mye debatt blant historikere rundt hvorvidt Franco hadde overspilt sin hånd ved å forlange for mye fra Hitler i bytte mot at Spania skulle bli med i krigen, eller om det hadde vært en bevisst taktikk fra Franco å sette urealistisk høye krav slik at landet skulle slippe å begi seg inn i enda en krig som uten tvil ville ha vært svært kostbart og ødeleggende for landet.

 

Spania var helt avhengig av forsyninger av olje fra USA, og USA hadde sagt seg enig i å høre på britiske anbefalinger vedrørende dette. Som resultat av dette, begynte USA å begrense forsyningene av olje til Spania. Ettersom Spania ikke hadde et særlig sterkt sjøforsvar, ville landet dermed være helt avhengig av Tysklands evne til å forsyne dem med olje, dersom det skulle bryte ut i krig. Dette var ikke særlig beleilig for Tyskland, ettersom mye av landets egne aktivitet var helt avhengig av olje fra Vichy Frankrike. Det var også svært viktig for Tyskland å beholde Frankrike på sin side, så de ønsket av den grunn ikke lenger å forandre tilhørigheten til territorier i Nord Afrika.

Leave a Comment