Utenlandsk støtte for nasjonalistene

Tysklands involvering i den spanske borgerkrigen begynte bare noen dager etter at kamphandlinger hadde brutt ut i juli 1936, da Adolf Hitler sendte inn kraftige luftvåpen og tanks for å hjelpe de spanske nasjonalistene. Dette ble ikke gjort kun av geopolitiske årsaker – det ble av tyskerne også sett på som en mulighet for dets tropper til å tilegne seg krigserfaring. Hitler var imidlertid samtidig klar over at krigen potensielt også kunne bryte ut i en verdenskrig – noe den tyske hæren ikke ennå var beredt for. Av denne grunn var Hitler ganske forsiktig med nettopp hvor mye støttet han ga til de spanske nasjonalistene, og han forsøkte istedenfor å oppmuntre hans partner, italienske Benito Mussolini, til å sende dem tropper istedenfor. Blant det Nazi Tyskland gjorde for å delta i krigen, var å sende inn den såkalte Condor-legionen som bestod av frivillige soldater fra luftvåpenet og den tyske arme. Condor-legionen hadde en særlig stor påvirkning når det gjaldt krigen over Toledo som ble utkjempet i 1936. Tyskland flyttet også den delen av hæren sin som var stasjonert i Afrika til Spania i begynnelsen av krigen. Etterhvert utvidet Tysklands deltakelse seg til å inkludere bombekampanjer, og det mest kjente eksempelet på dette var nok bombingen av Guernica som førte til at mellom 200 og 300 sivile mistet livet.

Andre måter Tyskland involverte seg i den spanske borgerkrigen på, var ved tiltak som Operasjon Ursula, som var en ubåt-operasjon, samt gjennom bidrag fra den tyske krigsmarinen. Den tyske legionen stod i spisse for en mengde seire på nasjonalistenes side, særlig når det gjaldt luftkamp, og var i så måte til svært stor hjelp for Franco og hans støttespillere. Den tyske armeen tilbød også svært hjelpsom trening til spanske nasjonalistiske tropper, og ved slutten av krigen er det estimert at tilnærmet 60 000 nasjonalistiske soldater hadde mottatt opplæring fra tyske soldater. Totalt kjempet omtrent 16 000 tyskere i den spanske borgerkrigen, men aldri mer enn 10 000 på en og samme tid. Rundt 300 tyskere er antatt å ha mistet livet under kampene i Spania. Tyskland er estimert å ha gitt over 200 000 dollar i nødhjelp til de spanske nasjonalistene, og ut av dette gikk cirka 15% til lønninger, 22% til forsyninger, mens over 60% gikk til utgifter i forbindelse med legionen. Tyskland forsynte de spanske nasjonalistene med over 600 fly og over 200 tanks totalt. Til tross for den sterke støtten tyskerne viste overfor de spanske nasjonalistene, var det ikke alltid de to partene så øye til øye. For eksempel, mislikte flere høytstående byråkrater i Nazi Tyskland både katolisismen og Spanias øvre klasser. Dette gikk sterkt imot Francos visjon for Spania, som nettopp var å bygge en koalisjon mellom forretningsmenn, monarkister, konservative katolikker og falangister. Den tyske ambassadøren, Wilhelm Faupel, gikk faktisk så langt at han oppmuntret ekstremistiske medlemmer av Falange som tilhørte arbeiderklassen til å starte sitt eget fascistiske parti.

 

Den italienske fascistiske diktatoren, Benito Mussolini, involverte seg i den spanske borgerkrigen på Adolf Hitlers forespørsel. Mussolini hadde nettopp seiret i den andre krigen mellom Italia og Etiopia, og hans selvtillit var derfor høy. Til tross for dette, var Mussolini klar over at det ville vært en klar fordel for Italia å være alliert med Spania, ettersom dette ville ha hjulpet Italia med å sikre kontroll over kamphandlingene i middelhavet. Den kongelige italienske marine spilte nemlig en viktig rolle når det gjaldt blokaden av middelhavet, og Italia  forsynte etterhvert de spanske nasjonalistene med alt fra maskingevær, artilleri og tanks, til militær rådgivning. På det meste forsynte Italia den nasjonalistiske fraksjonen med 50 000 menn, og italienske krigsskip var også med på å bryte de spanske republikanernes blokade av Marokko, som var under kontroll av nasjonalistene. Den italienske marinen tok også del i bombingen av spanske byer som Malaga, Valencia og Barcelona, som alle var under kontroll av de spanske republikanerne. Totalt er det estimert at Italia forsynte de spanske nasjonalistene med over 600 fly, 150 tanks, 800 artilleriparter, over 10 000 maskingevær og nesten en kvart million rifler. Også Portugal var aktiv når det gjaldt å støtte de spanske nasjonalistene. Den portugisiske statsministeren, Antonio de Oliveira Salazar, spilte sammen med sin Estado Novo regjering en viktig rolle i å forsyne Francs styrker med logistisk hjelp og ammunisjon. Til tross for å ha vært diskret med å tilby de spanske nasjonalistene militær hjelp – og heller nøyd seg med en rekke semi-offisielle støtteerklæringer – reiste nesten 20 000 frivillige portugisere til Spania for å kjempe på nasjonalistene sin side.

Leave a Comment