Utenlandsk støtte for republikanerne

Sovjetunionen var sterkt på banen for å tilby hjelp til de republikanske styrkene i Spania, og var faktisk deres eneste kilde for store våpen. I motsetning til Tyskland og Italia, prøvde imidlertid Sovjetunionen å utføre alle sine operasjoner i hemmelighet. Estimater over hvor mye materiell som ble overlevert fra Sovjetunionen til de republikanske styrkene ligger et sted på mellom 600 og 800 fly, over 300 tanks og mellom 1000 og 2000 artilleriparter. Kvaliteten på våpnene som ble overlevert var imidlertid ikke alltid den beste – mange av våpnene var gjerne gamle eller defekte. Tanksene var det eneste unntaket – disse var moderne og i utmerket stand. Selv om flyene Sovjetunionen ga til republikanerne var de samme som de brukte selv, var disse ikke like gode som de som ble overlevert av Tyskland til nasjonalistene. Et annet problem med forsendelsene fra Sovjetunionen, var at de var ekstremt trege – mange av dem ble mistet på veien og inneholdt ikke alt det de skulle. Stalin beordret skipsredere til å bygge skip med falske dekk der de kunne gjemme forsyninger ment for de spanske republikanerne, og sovjetiske kapteiner benyttet også falske flagg og malte skipene sine i misvisende farger for å unngå å bli oppdaget av nasjonalister som patruljerte havene. Den spanske republikken betalte Sovjetunionen for våpnene ved å bruke sentralbankens gullreserver. Det er estimert at over 170 tonn med gull ble overført fra Spania til Sovjetunionen gjennom Frankrike. Sovjetunionen sendte i tillegg et sted mellom 2000 og 3000 militære rådgivere til Spania. Selv om det til enhver tid ikke var mer enn 500 sovjetiske tropper til stede i Spania, opererte disse ofte tankser og krigsfly, og de utgjorde dermed en stor forskjell til tross for at de ikke var så mange i antall. Sovjetunionen fikk også kommunistiske partier rundt omkring i hele verden til å organisere og rekruttere medlemmer til de internasjonale brigadene.

En annen måte Sovjetunionen involverte seg i den spanske borgerkrigen på, var gjennom arbeidet til Folkekommissariatet for innenrikssaker (også kjent som NKVD), der kjente figurer som Vittorio Vidali, Josef Grigulevitsj, Mikhail Koltsov og Aleksandr Mikhailovitsj Orlo jobbet. Denne organisasjonen utførte oppdrag som inkluderte å drepe individer som den katalanske anti-stalinistiske kommunistiske politikeren Andres Nin, den sosialistiske journalisten Mark Rein og den uavhengige venstreorienterte aktivisten Jose Robles. En annen NKVD-operasjon var nedskytingen av et fransk fly som fraktet Røde Kors-delegaten Georges Henny i 1936, ettersom han hadde med seg dokumenter som dokumenterte Paracuellos massakrene. Mens de fleste store latinamerikanske land, som Argentina, Brasil, Chile og Peru, ikke involverte seg i den spanske borgerkrigen, støttet Mexico åpent de spanske republikanerne. Mexico nektet nemlig å rette seg etter de franske og britiske forslagene om å ikke involvere seg, og sendte over 2 million dollar i nødhjelp og materiell støtte til de spanske republikanerne, inkludert over 20 000 rifler og 20 millioner patroner. Mexicos viktigste form for støtte for de spanske republikanerne, kom imidlertid i form av diplomatisk hjelp, så vel som å tilby et fristed for republikanske flyktninger, som inkluderte spanske intellektuelle og foreldreløse barn. Det er estimert at rundt 50 000 spanjoler flyktet til Mexico, der de bosatte seg hovedsakelig hovedstaden og byen Morelia. Disse hadde også med seg skatter verdsatt til rundt 300 millioner dollars, som dermed forble venstresidens eiendom.

 

En annen viktig støttespiller for de spanske republikanerne, var Frankrike. Den franske statsministeren, Leon Blum, var svært sympatetisk til de spanske republikanerne, ettersom han var redd for at Spania kunne bli alliert med Nazi Tyskland og fascistiske Italia dersom den nasjonalistiske fraksjonen skulle vinne – dette ville i så fall bety at Frankrike ville vært tilnærmet omringet av fascistiske stater. Blum var imidlertid også nølende med å utvise direkte støtte for de spanske republikanerne, ettersom han var redd for at dette kunne utløse en borgerkrig også i Frankrike. I tillegg var det flere høyreorienterte politikere innad i Frankrike som stilte seg imot all form for hjelp til republikanerne og var svært kritiske overfor Blums regjering. I 1936 klarte de britiske myndighetene å overbevise den franske regjeringen om å ikke assistere de spanske republikanerne, og Blums regjering vedtok så at Frankrike ikke kommer til å sende hverken militær hjelp, teknologi eller tropper til Spania. Blum holdt imidlertid fast på at Frankrike hadde rett til å sende hjelp til de spanske republikanerne dersom de skulle ønske det, men at de ikke gjorde det fordi dette ville gitt en unnskyldning til dem som ønsket å sende støtte til de nasjonalistiske fraksjonene i Spania. Blums regjering kom stadig under press for å sende mer støtte til de spanske republikanerne – på et tidspunkt marsjerte over 20 000 mennesker i gatene for å kreve at mer støtte ble gitt. Samtidig presser konservative politikere han fra den andre siden, og argumenter for at Blums støtte for republikanerne var grunnen til at Spania hadde begynt å støtte Franco.

Leave a Comment